Typecraft v2.5
Jump to: navigation, search

Difference between revisions of "User:Svenn Egil Knutsen"

m
 
(22 intermediate revisions by 5 users not shown)
Line 1: Line 1:
[[Image:ego.JPG|thumb|left|Svenn-Egil Knutsen]]
+
[[Image:ego.JPG|thumb|left|Svenn-Egil Knutsen Duolljá]]
'''Buoris! muv namma l Svenn-Egil, jali Duolljá Sikká Johánná Lise bárnne. Gå iejvviv ietjam fuolgev Svieriga bielen, vierttiv buorástahttet riektaláhkáj váj árvvedi gen máttos lav. Mån lav guovtegielak. Válla ienemusát mån dárustav.''' Hei! Mitt navn er Svenn-Egil, eller Tuolljá Siggá sin Johanna sin Lise sin sønn. Når jeg møter mine (ukjente) slektinger i Sverige, må jeg hilse slik at de vet hvilken familie jeg kommer fra. Jeg er to-språklig, men snakker mest norsk.
+
To see and hear the audio file on this page you need to have  [http://get.adobe.com/flashplayer/  Adobe Flash Player] installed on your machine.
 +
<flashmp3>Svenne.mp3</flashmp3>
 +
 
 +
 
 +
 
 +
'''Buoris! muv namma l Svenn-Egil, jali Duolljá Sikká Johánná Lise bárnne. Gå iejvviv ietjam fuolgev Svieriga bielen, vierttiv buorástahttet riektaláhkáj váj árvvedi gen máttos lav. Mån lav guovtegielak. Válla ienemusát mån dárustav.''' Hello! my name is Svenn-Egil, or Tuolljá Siggá´s Johanna´s Lise´s son. When I meet relatives in Sweden that I don’t really know, I have to explain which branch of the family I belong to. I’m bilingual, but I speak mostly Norwegian.
 
   
 
   
'''Mån lav riegádum ja bajássjaddam Måsken, jali Davve-Måsken. Unna ráhtedis sajásj Helmåvvån. Guokti gålmmi bæjvváj máhtá jåhtelisvanntsajn mannat vuonav sisi Måsskoj.''' Jeg er født og oppvokst i Musken, eller i Ytre-Musken. En liten veiløs bygd i Hellemofjorden. To tre ganger om dagen kan du reise med hurtigbåten innover fjorden til Musken.
+
'''Mån lav riegádum ja bajássjaddam Måsken, jali Davve-Måsken. Unna ráhtedis sajásj Helmåvvån. Guokti gålmmi bæjvváj máhtá jåhtelisvanntsajn mannat vuonav sisi Måsskoj.''' I’m born and raised in Musken, or outer-Musken. A small community in Hellemofjord without roads. Two or three time’s per day, you can travel with an express boat to Musken.
 
   
 
   
'''Mijá vehka; æddnám ja muv gålmmå oappá, Lill-Tove, Solvår, Sølvi ... ja vielljam, Tronna, jådijma Måskes Ájláddáj gietjavlågenannieljen. Ájluovdan, dan sæmmi tjavtja álggiv skåvllåj vuostasj klássaj. Unna oappásj, Vibeke, riegádij niellja jage manngela.''' Min familie; min mor og mine tre søstre, Lill-Tove, Solvår, Sølvi og min bror, Trond, flyttet fra Musken til Hellandsberg i 1974. Det samme året begynte jeg i første klasse ved Drag skole. Fire år senere kom min lillesøster, Vibeke, til verden.
+
'''Mijá vehka; æddnám ja muv gålmmå oappá (Lill-Tove, Solvår ja Sølvi), vielljam (Tronna) ja mån, jådijma Måskes Ájláddáj gietjavlågenannieljen. Ájluovtan, dan sæmmi tjavtja álggiv skåvllåj vuostasj klássaj. Unna oappásj, Vibeke, riegádij niellja jage manngela.''' My family which included my mother, my tree sisters (Lill-Tove, Solvår and Sølvi), my brother (Trond) and I moved to Hellandsberg from Musken in 1974. That same autumn I started in first class at Drag school. My younger sister, Vibeke, was born four years later.
  
'''Skåvllåmáná ehtjin oattjo luobev sámástit skåvlån. Navti lij máj skåvllåpolitihkka dalloj. Æjgáda hiejttin sámástit mánájdisá. Dalloj Ij lim nav buorre sábmen liehket. Valla mån gåjt lav ihkevin ávon gå áhkko ja æddnám ehtjin balá munji sámástit juska lijma láttij siegen.''' Den gang var det ikke lov til å prate samisk på skolen. Slik var skolepolitikken på den tiden. Foreldrene sluttet å prate samisk. Det var ikke ”populært” å være same. Men jeg er veldig glad for at min bestemor og min mor ikke var ”redd” for å snakke samisk med meg, selv om vi var i et norsktalende miljø.
+
'''Skåvllåmáná ehtjin oattjo luobev sámástit skåvlån. Navti lij máj skåvllåpolitihkka dalloj. Æjgáda hiejttin sámástit mánájdisá. Dalloj Ij lim nav buorre sábmen liehket. Valla mån gåjt lav ihkevin ávon gå áhkko ja æddnám ehtjin balá munji sámástit juska lijma láttij siegen.''' At that time the Sami language was forbidden in school. That was the way school politics was at that time. Parents stopped speaking Sami to their children. It wasn’t so good to be Sami. But I feel lucky that my grandmother and my mother didn’t stop speaking Sami with me, even though we where in a Norwegian speaking area.
 
   
 
   
'''Nuorran Måsken, gulliv ietjam gielav juohkka biejve - máná, nuora ja vuorasap ulmutja sámastin dalloj . Udni l dal ietjá ájgge – giella l gullunagá gáhtomin, ja giella ij rat dasti gullu nuoraj gaskan.''' Under oppveksten i Musken snakket alle samisk – barn, ungdommer og eldre. I dag er det en annen tid – det virkser som om språket er på tur til å forsvinne. Du hører ikke språket så ofte blant de unge lenger.  
+
'''Nuorran Måsken, gulliv ietjam gielav juohkka biejve - máná, nuora ja vuorasap ulmutja sámastin dalloj . Udni l dal ietjá ájgge – giella l gullunagá gáhtomin, ja giella ij rat dasti gullu nuoraj gaskan.''' When I was growing up in Musken, everybody spoke Sami - children and adults. Today it’s a different time - it seems like the Lule Sami language is disappearing. You can’t hear the language so often any more.
 +
 
 +
'''Valla giela dille l vuojnnet rievddamin. Skåvlåjn dálla oattjo oahppet ietjat gielav, ja hájn vil oattjo sámástit åhpadiddjijn. Valla viláp la sámegiella fáhka majt máhtá válljit. Oajválattja vuojnnet vuosedi åvdåsvásstádusáv. Ájluovta skåvllå ja Árran same guovdásj li ájnna institusjåvnå ma fálli julevsámegielav mánájda Vuonan. Jus la ilá maŋŋget bierggit gielav ájgge dav vuoset.''' But the language’s situation seems to be changing (I’m glad). In some schools you can learn your own language. You can even speak Saami with some teachers. But Saami is still an elective subject. The government has finally taken some responsibility. Drag school and Árran - Lule Sami Center are the only two institutions which offer Lule Sami language instruction to children in Norway. If it’s too late to save the language, then time will tell?
 +
 
 +
 
 +
 
 +
 
 +
''' [[Annotation_of_representative_texts_from_Lule_Sami_-_An_NTNU_project|Annotation of representative texts from Lule Sami]]'''
 +
 
  
'''Valla giela dille l vuojnnet rievddamin. Skåvlåjn dálla oattjo oahppet ietjat gielav, ja hájn vil oattjo sámástit åhpadiddjijn. Valla viláp la sámegiella fáhka majt máhtá válljit. Oajválattja vuojnnet vuosedi åvdåsvásstádusáv. Ájluovda skåvllå ja Árran same guovdásj li ájnna institusjåvnå ma fálli julevsámegielav mánájda Vuonan. Jus la ilá maŋŋget bierggit gielav ájgge dav vuoset.''' Men språkets situasjon synes å endre seg. På skolen får du nå lære ditt eget språk. Du kan til og med snakke samisk med læreren. Men fortsatt er samisk et valgfag. Mydighetene viser seg nå og tar ansvar. Drag skole og Árran samisk senter er de eneste institusjonen som tilbyr lulesamisk språk for barn i Norge. Om det er for sent å redde språket får tiden vise?!
 
  
  
'''[[ Lydfil ]]'''
+
'''[[Documenting Lule Sami]] | [[ About Lule Sami]] | [[User:Dorothee|Dorothee Beermann]] | [[User:Kristin|Kristin Lindbach]]'''

Latest revision as of 10:20, 30 April 2011

Error creating thumbnail: Unable to save thumbnail to destination
Svenn-Egil Knutsen Duolljá

To see and hear the audio file on this page you need to have Adobe Flash Player installed on your machine.

Buoris! muv namma l Svenn-Egil, jali Duolljá Sikká Johánná Lise bárnne. Gå iejvviv ietjam fuolgev Svieriga bielen, vierttiv buorástahttet riektaláhkáj váj árvvedi gen máttos lav. Mån lav guovtegielak. Válla ienemusát mån dárustav. Hello! my name is Svenn-Egil, or Tuolljá Siggá´s Johanna´s Lise´s son. When I meet relatives in Sweden that I don’t really know, I have to explain which branch of the family I belong to. I’m bilingual, but I speak mostly Norwegian. Mån lav riegádum ja bajássjaddam Måsken, jali Davve-Måsken. Unna ráhtedis sajásj Helmåvvån. Guokti gålmmi bæjvváj máhtá jåhtelisvanntsajn mannat vuonav sisi Måsskoj. I’m born and raised in Musken, or outer-Musken. A small community in Hellemofjord without roads. Two or three time’s per day, you can travel with an express boat to Musken. Mijá vehka; æddnám ja muv gålmmå oappá (Lill-Tove, Solvår ja Sølvi), vielljam (Tronna) ja mån, jådijma Måskes Ájláddáj gietjavlågenannieljen. Ájluovtan, dan sæmmi tjavtja álggiv skåvllåj vuostasj klássaj. Unna oappásj, Vibeke, riegádij niellja jage manngela. My family which included my mother, my tree sisters (Lill-Tove, Solvår and Sølvi), my brother (Trond) and I moved to Hellandsberg from Musken in 1974. That same autumn I started in first class at Drag school. My younger sister, Vibeke, was born four years later. Skåvllåmáná ehtjin oattjo luobev sámástit skåvlån. Navti lij máj skåvllåpolitihkka dalloj. Æjgáda hiejttin sámástit mánájdisá. Dalloj Ij lim nav buorre sábmen liehket. Valla mån gåjt lav ihkevin ávon gå áhkko ja æddnám ehtjin balá munji sámástit juska lijma láttij siegen. At that time the Sami language was forbidden in school. That was the way school politics was at that time. Parents stopped speaking Sami to their children. It wasn’t so good to be Sami. But I feel lucky that my grandmother and my mother didn’t stop speaking Sami with me, even though we where in a Norwegian speaking area. Nuorran Måsken, gulliv ietjam gielav juohkka biejve - máná, nuora ja vuorasap ulmutja sámastin dalloj . Udni l dal ietjá ájgge – giella l gullunagá gáhtomin, ja giella ij rat dasti gullu nuoraj gaskan. When I was growing up in Musken, everybody spoke Sami - children and adults. Today it’s a different time - it seems like the Lule Sami language is disappearing. You can’t hear the language so often any more. Valla giela dille l vuojnnet rievddamin. Skåvlåjn dálla oattjo oahppet ietjat gielav, ja hájn vil oattjo sámástit åhpadiddjijn. Valla viláp la sámegiella fáhka majt máhtá válljit. Oajválattja vuojnnet vuosedi åvdåsvásstádusáv. Ájluovta skåvllå ja Árran same guovdásj li ájnna institusjåvnå ma fálli julevsámegielav mánájda Vuonan. Jus la ilá maŋŋget bierggit gielav ájgge dav vuoset. But the language’s situation seems to be changing (I’m glad). In some schools you can learn your own language. You can even speak Saami with some teachers. But Saami is still an elective subject. The government has finally taken some responsibility. Drag school and Árran - Lule Sami Center are the only two institutions which offer Lule Sami language instruction to children in Norway. If it’s too late to save the language, then time will tell? Annotation of representative texts from Lule Sami Documenting Lule Sami | About Lule Sami | Dorothee Beermann | Kristin Lindbach